Diskrimineringsnemnda logo

Trist jente sitter på bakken med hodet skjult bak en arm

Det begynte allerede i tredje klasse.

Først med at andre barn på skolen ropte «brun bæsj».

Så kom den første drapstrusselen fra en medelev.

Trist jente sitter på bakken med hodet skjult bak en arm

Dette ble livet til eleven i flere år.

Rasistiske tilrop og dyrelyder fra eldre barn på skolen.

Trusler. Nedsettende kallenavn, ryktespredning og stygge omtaler i sosiale medier. Slag.

Verre og verre med årene.

Det skjedde både i klasserommet og i friminuttet. Ofte ført an av de samme barna.

Jente med sekk på ryggen går i en by
Ser gjennom døren inn i et klasserom med lærer, barn og noen tomme stoler
Illustrasjonsfoto.

Elevens foreldre snakket flere ganger gjennom årene med skolen og fortalte hva som skjedde. De sendte detaljerte redegjørelser og var både i kontakt med avdelingsleder og rektor.

Skolen iverksatte noen tiltak. De passet ekstra godt på eleven i svømming og gym, og de fulgte aktivitetsplanene de hadde vedtatt.

Men det holdt ikke, mente foreldrene. De klaget til Fylkesmannen, som mente at skolen ikke hadde undersøkt godt nok eller gjort nok.

Elevens familie mente at kommunen ikke hadde gjort nok for å forebygge mot trakassering på grunn av etnisitet. De mente heller ikke at skolen hadde gjort nok for å prøve å hindre trakasseringen. Derfor klaget de kommunen inn for Diskrimineringsnemnda.

Det er enkelt, og gratis, å sende inn en klage elektronisk til nemnda.

Begge parter får fortelle sin side av saken skriftlig.

Den som klages inn har rett til å vite hvem som har klaget, og begge parter får vite hva den andre skriver i sin forklaring.

Nemndas erfarne og kvalifiserte jurister avgjør om det har skjedd et lovbrudd.

Videoen forklarer hva diskriminering og trakassering er.

Er du usikker på om du er diskriminert eller trakassert, eller har du spørsmål om lovverket? Da kan du ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Eleven opplevde å ikke bli hørt av de voksne på skolen.

Skolen mente det var så lenge mellom hendelsene, at de måtte sees på som isolerte.

Ifølge familien var det snakk om kontinuerlig trakassering over flere år.

Familien var tydelig: Skolen hadde ikke gjort nok for å hindre trakasseringen.

De gjorde ikke nok for å undersøke hva som skjedde.

Og de håndterte situasjonen for dårlig til at de ville greie å stoppe det.

Barn løper ned en trapp på en skole
Advokat snakker med sin klient om en sak
Illustrasjonsfoto.

Nemnda kom frem til at skolen ikke hadde brutt plikten til å forebygge trakassering.

De konkluderte derimot med at skolen hadde brutt sin plikt til å prøve å hindre trakasseringen som eleven opplevde.

Nemnda konkluderte med at «rasistisk mobbing overfor et barn er meget alvorlig, og krever tiltak utover hva skolen har vist i denne saken.»

Nemnda mente at skolen ikke tok saken tilstrekkelig på alvor, og at en for stor del av ansvaret ble lagt på eleven selv. Nemnda viste blant annet til at skolen hadde satt inn tiltak for å styrke elevens sosiale ferdigheter, heller enn å gjør det klart overfor medelevene at trakasserende handlinger og uttalelser ikke ble tolerert.

Nemnda fant det også påfallende at skolen omtalte hendelsene som samspillsproblemer, og at eleven hadde misforstått de andre. De trakasserende uttalelsene var etter nemndas syn tydelige. Nemnda påpekte at det var uklart hva som skulle være mulig å misforstå i uttalelser om at eleven var «svart», «neger», «brun bæsj» eller «skal tilbake til jungelen».

Skoler har plikt til å forsøke å hindre at elever blir trakassert på grunn av sin etnisitet.

 

Denne plikten brøt skolen, mente nemnda.

Trist gutt sitter på bakken lent mot en vegg og skjuler hodet bak armene

Har du opplevd diskriminering?

Videoen forklarer nærmere hvordan du klager og hvordan klageprosessen foregår.

Alle bilder er illustrasjonsfoto.

Diskrimineringsnemnda logo